Health Behaviour Change through Football Clubs : Examining motivational processes in overweight male football fans through the European Fans in Training (EuroFIT) program
Bakgrunn: Kjønnstilpassede tilnærminger til endring av helseatferd har gitt lovende resultater på tvers av kulturelle kontekster og aldersgrupper (Hodder et al., 2025; Nguyen et al. 2024). I EuroFIT-programmet (European Fans in Training) innlemmet vi motivasjonelle konsepter og strategier fra selvbestemmelsesteorien (SDT) for å understøtte helserettede atferdsendringer og positiv mental helse hos overvektige, mannlige fotballsupporterne. Forskning som undersøker hvordan ulike typer for motivasjon bidrar til atferdsendring i slike sammenhenger, er imidlertid fortsatt begrenset. Ingen kjønnstilpassede intervensjoner gjennomført i samarbeid med profesjonelle idrettsklubber, ble inkludert i nyere metaanalyser av helseatferdsintervensjoner som baserte seg på SDT (f.eks. Ntoumanis et al., 2021; Sheeran et al., 2021). Denne avhandlingen bidrar derfor til å fylle dette kunnskapsgapet ved å undersøke om, og hvordan, disse motivasjonsstrategiene bidro til, eller la til rette for, endringer i helseatferd (f.eks. fysisk aktivitet) og positiv mental helse (f.eks. vitalitet) hos deltakere i EuroFIT-programmet.
Målsettinger: Formålet med denne doktorgraden var tredelt: a) å utforske hvordan overvektige, mannlige fotballfans erfarte det behovsstøttende sosiale miljøene i EuroFIT-programmet, og om de ulike programkomponentene bidro til behovstilfredsstillelse når deltakerne forsøkte å endre helseatferd, b) å undersøke om endringer i motivasjonstyper i SDT kunne forklare intervensjonseffekten på fysisk aktivitet (FA) og positiv mental helse 12 måneder etter første måling i EuroFIT, og c) å vurdere om EuroFIT økte selvrapportert gange hos deltakere i programmet, samt å utforske hvordan menn erfarte det å opprettholde gangatferd ved siste oppfølgingstidspunkt (12 måneder etter baseline).
Design, metode og setting: Studien benyttet et utforskende, longitudinelt forskningsdesign som del av et større multisenter, to-armet, pragmatisk randomisert kontrollert studie med en innebygd prosessevaluering. Doktorgradsavhandlingen kombinerer en strukturell tematisk rammeverksanalyse (Artikkel I og IV), kausale medieringsanalyser (Artikkel II og III) og regresjonsanalyser (Artikkel IV) for å undersøke forskningsspørsmålene.
Femten profesjonelle fotballklubber i Nederland, Storbritannia, Portugal og Norge gjennomførte EuroFIT-programmet i fotballsesongene 2015–16 (intervensjon) og 2016–17 (kontroll). Totalt deltok 1113 menn i intervensjonsstudien, fordelt på intervensjonsgruppen (n = 560; M = 45,9 år [SD = 9,0]) og kontrollgruppen (n = 553; M = 45,6 år [SD = 8,7]). Alle fokusgruppedeltakerne var menn som hadde deltatt på seks eller flere EuroFIT-økter, og som ble strategisk rekruttert for å representere ulike aldersgrupper (dvs. 30–40; 41–50; 51–65) på tvers av alle land. Etter programmet var avsluttet deltok 106 av mennene i fokusgruppediskusjoner (Nederland: 28; Norge: 14; Portugal: 24; Storbritannia: 36), mens 107 menn deltok ved 12-måneders oppfølging (Nederland: 29; Norge: 20; Portugal: 21; Storbritannia: 37).
Resultater: Funnene viste at deltakerne i EuroFIT oppfattet de sosiale kontekstene i programmet som hovedsakelig behovsstøttende (Artikkel I). De fleste programkomponentene ble oppfattet som å bidra til behovstilfredsstillelse (for eksempel bruk av skritteller for å øke FA) (Artikkel I) og som nyttige for å opprettholde FA på lang sikt (Artikkel IV). Derimot ble enkelte deler av programmet, som bruk av konkurranse, opplevd av noen menn som behovshemmende (Artikkel I).
Artikkel II og III viste støtte for en delvis medierende rolle for autonom motivasjon på FA (både objektivt målt og selvrapportert FA), samt for selvfølelse, vitalitet og velvære. I tillegg forklarte en reduksjon i amotivasjon en delvis forbedring for alle utfallsmål relatert til positiv mental helse ved 12-måneders oppfølging. Alle de medierende effektene i Artikkel II og III var imidlertid sensitive for uobserverte konfunderende faktorer, og bør derfor tolkes med forsiktighet.
Artikkel IV viste at EuroFIT klarte å øke selvrapportert gange på tvers av aldersgrupper og kulturelle kontekster. Deltakerne tok til seg innholdet i programmet som støttet langvarig gangatferd, og deres deltakelse i aktiviteter organisert av andre deltaker eller klubber i EuroFIT, så ut til å styrke relasjonene mellom mennene etter programmet.
Konklusjoner: EuroFIT bidro til positive endringer i helseatferd og mental helse blant overvektige mannlige fotballsupportere i fire europeiske land. Doktorgradsavhandlingen gir empirisk støtte til nytteverdien av selvbestemmelsesteorien (SDT) og til bruk motivasjonsbaserte teknikker for atferdsendring (MBCTs) i kjønnstilpassede helseintervensjoner for å fremme opplevelse av behovstilfredsstillelse (Artikkel I).
Funnene viste også at bruk av konkurranse som verktøy for atferdsendringer kan fremme kontrollerte motiver for FA hos enkelte mennene som deltok i EuroFIT. Videre fant vi at opplevelser av tilhørighet – gjennom etablering av relasjoner til andre mannlige supportere som identifiserer seg med fotballklubben, kan påvirke endringsprosessene til deltakere i idrettsbaserte, mannsdominerte helseintervensjoner. Disse opplevelsene av tilhørighet til andre deltakere påvirket også hvordan mennene opprettholdt endringer knyttet til gange (Artikkel IV).
Det ble også funnet indikasjoner på at medierende effekter av økt autonom motivasjon og redusert amotivasjon utgjør sentrale mekanismer i EuroFIT som støtter positive endringer i FA (for autonom motivasjon) og mental helse (Artikkel II og III). Videre så det ut som om disse mekanismene er uavhengig av endringer i FA når de medierte forbedringer i positiv mental helse (Artikkel III). Dette fremhever betydningen av å rette intervensjoner mot å øke fysisk aktivitet og styrke autonom motivasjon hos deltakere. Ettersom ingen av de indirekte effektene var robust for potensielle uobserverte konfunderende faktorer, må de mellomliggende mekanismene tolkes med varsomhet. Videre forskning er derfor nødvendig for å utdype forståelsen av disse prosessene før det kan trekkes slutninger om kausale årsakssammenhenger.
Målsettinger: Formålet med denne doktorgraden var tredelt: a) å utforske hvordan overvektige, mannlige fotballfans erfarte det behovsstøttende sosiale miljøene i EuroFIT-programmet, og om de ulike programkomponentene bidro til behovstilfredsstillelse når deltakerne forsøkte å endre helseatferd, b) å undersøke om endringer i motivasjonstyper i SDT kunne forklare intervensjonseffekten på fysisk aktivitet (FA) og positiv mental helse 12 måneder etter første måling i EuroFIT, og c) å vurdere om EuroFIT økte selvrapportert gange hos deltakere i programmet, samt å utforske hvordan menn erfarte det å opprettholde gangatferd ved siste oppfølgingstidspunkt (12 måneder etter baseline).
Design, metode og setting: Studien benyttet et utforskende, longitudinelt forskningsdesign som del av et større multisenter, to-armet, pragmatisk randomisert kontrollert studie med en innebygd prosessevaluering. Doktorgradsavhandlingen kombinerer en strukturell tematisk rammeverksanalyse (Artikkel I og IV), kausale medieringsanalyser (Artikkel II og III) og regresjonsanalyser (Artikkel IV) for å undersøke forskningsspørsmålene.
Femten profesjonelle fotballklubber i Nederland, Storbritannia, Portugal og Norge gjennomførte EuroFIT-programmet i fotballsesongene 2015–16 (intervensjon) og 2016–17 (kontroll). Totalt deltok 1113 menn i intervensjonsstudien, fordelt på intervensjonsgruppen (n = 560; M = 45,9 år [SD = 9,0]) og kontrollgruppen (n = 553; M = 45,6 år [SD = 8,7]). Alle fokusgruppedeltakerne var menn som hadde deltatt på seks eller flere EuroFIT-økter, og som ble strategisk rekruttert for å representere ulike aldersgrupper (dvs. 30–40; 41–50; 51–65) på tvers av alle land. Etter programmet var avsluttet deltok 106 av mennene i fokusgruppediskusjoner (Nederland: 28; Norge: 14; Portugal: 24; Storbritannia: 36), mens 107 menn deltok ved 12-måneders oppfølging (Nederland: 29; Norge: 20; Portugal: 21; Storbritannia: 37).
Resultater: Funnene viste at deltakerne i EuroFIT oppfattet de sosiale kontekstene i programmet som hovedsakelig behovsstøttende (Artikkel I). De fleste programkomponentene ble oppfattet som å bidra til behovstilfredsstillelse (for eksempel bruk av skritteller for å øke FA) (Artikkel I) og som nyttige for å opprettholde FA på lang sikt (Artikkel IV). Derimot ble enkelte deler av programmet, som bruk av konkurranse, opplevd av noen menn som behovshemmende (Artikkel I).
Artikkel II og III viste støtte for en delvis medierende rolle for autonom motivasjon på FA (både objektivt målt og selvrapportert FA), samt for selvfølelse, vitalitet og velvære. I tillegg forklarte en reduksjon i amotivasjon en delvis forbedring for alle utfallsmål relatert til positiv mental helse ved 12-måneders oppfølging. Alle de medierende effektene i Artikkel II og III var imidlertid sensitive for uobserverte konfunderende faktorer, og bør derfor tolkes med forsiktighet.
Artikkel IV viste at EuroFIT klarte å øke selvrapportert gange på tvers av aldersgrupper og kulturelle kontekster. Deltakerne tok til seg innholdet i programmet som støttet langvarig gangatferd, og deres deltakelse i aktiviteter organisert av andre deltaker eller klubber i EuroFIT, så ut til å styrke relasjonene mellom mennene etter programmet.
Konklusjoner: EuroFIT bidro til positive endringer i helseatferd og mental helse blant overvektige mannlige fotballsupportere i fire europeiske land. Doktorgradsavhandlingen gir empirisk støtte til nytteverdien av selvbestemmelsesteorien (SDT) og til bruk motivasjonsbaserte teknikker for atferdsendring (MBCTs) i kjønnstilpassede helseintervensjoner for å fremme opplevelse av behovstilfredsstillelse (Artikkel I).
Funnene viste også at bruk av konkurranse som verktøy for atferdsendringer kan fremme kontrollerte motiver for FA hos enkelte mennene som deltok i EuroFIT. Videre fant vi at opplevelser av tilhørighet – gjennom etablering av relasjoner til andre mannlige supportere som identifiserer seg med fotballklubben, kan påvirke endringsprosessene til deltakere i idrettsbaserte, mannsdominerte helseintervensjoner. Disse opplevelsene av tilhørighet til andre deltakere påvirket også hvordan mennene opprettholdt endringer knyttet til gange (Artikkel IV).
Det ble også funnet indikasjoner på at medierende effekter av økt autonom motivasjon og redusert amotivasjon utgjør sentrale mekanismer i EuroFIT som støtter positive endringer i FA (for autonom motivasjon) og mental helse (Artikkel II og III). Videre så det ut som om disse mekanismene er uavhengig av endringer i FA når de medierte forbedringer i positiv mental helse (Artikkel III). Dette fremhever betydningen av å rette intervensjoner mot å øke fysisk aktivitet og styrke autonom motivasjon hos deltakere. Ettersom ingen av de indirekte effektene var robust for potensielle uobserverte konfunderende faktorer, må de mellomliggende mekanismene tolkes med varsomhet. Videre forskning er derfor nødvendig for å utdype forståelsen av disse prosessene før det kan trekkes slutninger om kausale årsakssammenhenger.
Published in 2026
Read the article here